Description
Da programmering ble innført som del av diverse skolefag i 2020 var det med et utrykt ønske om at programmering skulle brukes til å jobbe med videre forståelse av faget og fungere som et verktøy i undervisningen. Dette går bra i mange settinger, men på lavere trinn i naturfag blir programmering ofte bare brukt i teknologiprosjekt. Det er ofte også eksterne aktører som kommer inn med programmeringsundervisning, så det blir ikke en integrert del av faget. Dette har også til dels preget lærerutdanningene. Ved lærerutdanninga på NTNU har vi prøvd å komme opp med undervisningsopplegg som integrerer programmering og fag. Vi har hatt hovedfokus på datainnhenting og bruk av sensorer, og har bruker micro:bit for de fleste skoler i Norge har tilgang til den.
I dette foredraget vil jeg kort presentere noen funn om hva som skal til for at lærerstudenter tar med seg programmering ut i skolen, og så vise fram hvordan vi bruker micro:bit i fysikkdelen av naturfagsundervisningen for grunnskolelærerstudenter. En micro:bit har flere interne sensorer, og da de fleste skolene i Norge har tilgang på den krever det ikke investeringer i utstyr. Av interne sensorer har vi hovedsaklig målt temperatur og magnetfelt, men også programmert micro:biten så den kan brukes i fallforsøk. Vi har også jobbet med å utvikle egne sensorer. Dette arbeidet har vært gjort sammen med Nils Kristian Rossing fra skolelaboratoriet på NTNU, og vi har nå en programmerbar kraftmåler som fungerer som en ekstern sensor for micro:bit.
